3.Graven taakeheimen saaler
between 31 December 93 and 1 January 1994.
A sad time in Prison.
With the sound of Hundred men's desperacy and anger
(over yet a year to live).
Written in coldness and anger.
Naberg reiste seg, nr ved Mannaheimens garde.
Okstid, Sverdtid, ufred var der ikke -
dog var der byllepestens plager.
Ingen gjestet frender, Ingen gjestet prest.
Ingen drog til byen, uten lanse og til hest.
I Opphavs tider sang de sanger, for seg selv og sine fedre
I dag synges kun de sanger, som skal gjore morgendagen bedre.
Sanger for den neste, ingen sanger for den Beste.
Svik og logn har fatt sin plass, I midgard jotneses palass.
En mann vandret rolig, sikker, stolt der mellom hus.
Han ferdedes blandt folk, han traktet tyredd der blandt mus.
Flere hundre menn, han gjestet hver kald natt.
Han var enoyd, hoy og tynn, og paa sitt hode bar han hatt
Ensom mann han vandret, over bivsrot en kald morgen.
Han ristet pa sitt hode, over menneskenes tap.
For de sikret seg en plass, I en ufodt tragisk himmel,
for de vandret nor og ned, foer de ratnet I Hels fred
| 
